Hva koster ett apparat i strøm?

Effekten står på typeskiltet, prisen per kWh på strømregningen. Mellom dem sier siden hva apparatet koster på et år — og hvor mye standbyforbruket tar helt alene.

Dine tall

Ditt resultat

Per år—

Per måned—

Per døgn—

Per driftstime—Effekt ganget med pris per kWh. Avhenger verken av brukstid eller standbyforbruk.

kWh per år—

Bare standby, per år—

Standbyens andel—Hvor stor del av årskostnaden som faller i timene apparatet ikke går.

Formel

kWh i året = effekt i watt ÷ 1 000 × driftstimer i året. Kostnad = kWh × pris per kWh. Standbyforbruket fyller resten av årets timer.

Hva beregningen forutsetter

At apparatet trekker full effekt hele driftstiden. Mange gjør det bare i toppene — et kjøleskap og en vaskemaskin går i sykluser.
At apparatet står i standby resten av årets timer og trekker effekten du oppgir. Trekker du ut støpselet, settes den til null.
At prisen per kWh er den samme hver time. Har du spotpris, endrer den seg time for time; da legger du inn et snitt vektet etter når du faktisk bruker strømmen.
At prisen står i kroner og ikke øre. 1,50 kr per kWh, ikke 150.
At året har to lengder i regnestykket: driftstimene telles som 52 uker, altså 364 dager, mens dagsbeløpet er året delt på 365. Ved 24 timer i døgnet og 7 dager i uka blir det derfor stående igjen 24 timer som telles som standby for et apparat som aldri stopper. Avviket er under tre promille.
At bare kilowattimene telles. Fastleddet i nettleien er ikke med: det betaler du enten apparatet går eller ikke, og hører derfor ikke til det dette apparatet koster.

Dette er et forbruksregnestykke, ikke et anslag på strømregningen.

To tall er nok

Effekten i watt og prisen per kWh gir resten. Et apparat på 120 W som går 5 timer om dagen, 7 dager i uka, bruker 239,22 kWh i året; til 1,50 kr per kWh blir det 358,83 kr.

Prisen per driftstime avhenger derimot ikke av noe annet: 120 W til 1,50 kr blir 0,180 kr i timen, og det tallet lar seg sammenligne direkte mellom apparater.

Kroner, ikke øre

Dette er den vanligste feilkilden i norske strømregnestykker. Totalprisen oppgis i kroner per kWh, mens spotpris og nettleie ofte oppgis i øre. Skriver du 150 der du mente 1,50, blir svaret hundre ganger for høyt.

Feltet vil ha kroner. Har du et tall i øre, deler du på hundre først.

Standby koster hele året

Et apparat som trekker 3 W utenom driftstimene koster 31,23 kr i året på å ikke gjøre noe — 8,7 % av totalen i eksempelet over. På ett apparat er det lite; det er antallet apparater som gjør summen.

Siden foreslår ingen typisk standbyverdi: den avhenger helt av utstyret, og den eneste ærlige måten å vite den på er å måle den med en strømmåler.

Det finnes ingen norsk strømpris

Norge er delt i fem prisområder, og prisen kan skille seg kraftig mellom dem i samme time. Oppå det kommer nettleien, som varierer med nettselskapet, og strømstøtten, som slår inn over en terskel.

Derfor står det ingen sats på denne siden. Verdien i feltet er et utgangspunkt, ikke et markedstall — hent din egen fra fakturaen.

Fastleddet er ikke med, og det er med vilje

Nettleien har et fastledd som løper uansett, og et energiledd som regnes per kWh. Denne siden teller bare det andre.

Grunnen ligger i spørsmålet. Fastleddet betaler du enten apparatet går eller ikke: å skru det på gjør det ikke større, å kvitte seg med apparatet gjør det ikke mindre. Å ta det med her ville få fram en kostnad som ikke forsvinner om apparatet gjør det.

Av samme grunn er resultatet ingen strømregning. Det er hva ett apparat legger til en strømregning.

Typeskiltet overdriver ofte

Effekten som er trykt på skiltet er den ved full last. Kjøleskap, fryser, vaskemaskin og tørketrommel går i sykluser: kompressoren eller elementet slår av og på, og snittet over en time ligger langt under skiltet.

For slike apparater oppgir energimerket et årsforbruk i kWh direkte, og det er mer verdt enn en effekt ganget med noen timer.