Regn ut dager mellom to datoer

To datoer gir både antall dager og differansen skrevet som år, måneder og dager. Om virkedager hører en advarsel: de norske helligdagene står i to forskjellige lover, og de heter ikke det samme i dem.

Dine tall

Ditt resultat

Dager—Hele dager mellom de to datoene. Startdagen telles ikke med.

Kalenderdifferanse—Den samme perioden i år, måneder og dager.

Dager mandag til fredag—Helligdager trekkes ikke fra. Det er altså ikke en telling av virkedager.

Lørdager og søndager—

Uker—Lengden i uker, altså dagene delt på sju.

Hele måneder—

Formel

Dager = sluttdato − startdato. Ukedagene telles over perioden. Kalenderdifferansen står i hele år, så hele måneder, så dagene som blir igjen.

To svar på to spørsmål

Antall dager er en rett differanse: sluttdato minus startdato. Kalenderdifferansen følger de faktiske månedene og lander på år, måneder og dager.

De lar seg ikke regne om til hverandre, for månedene er mellom 28 og 31 dager lange. Trenger du en frist i dager, ser du på det første tallet; lurer du på «hvor lenge er egentlig det», på det andre.

Helligdagene står i to lover

Helligdagsloven § 2 lister elleve punkter, og det første er vanlige søndager. Så følger nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første og annen pinsedag, første og annen juledag.

1. og 17. mai står ikke i den listen. De har sin egen lov fra 1947, og den bruker et annet ord: de er høgtidsdager og skal være «jamstelt med søndager, men ikke når det gjelder føresegner om kirkelige handlinger eller helligdagsfreden». Leser du helligdagsloven alene, mangler du to av årets røde dager — og teller du punktene i § 2 som fridager, får du med alle årets søndager på kjøpet.

Hvordan de to lovene henger sammen

Domstolloven § 149 nevner ikke maidagene i det hele tatt. Den sier at en frist som ender «paa en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag» forlenges til nærmeste følgende virkedag — og den pekeren, «likestilt med helgedag», lander i 1947-loven. En norsk frist lar seg altså ikke regne ut av domstolloven alene.

Legg merke til at lørdag er nevnt for seg. Lørdag er ingen helligdag etter helligdagsloven; bare søndagene er det.

Der loven og kalkulatoren teller ulikt

På ett punkt er de enige: domstolloven § 148 sier at «den dag, da fristen begynder at løpe» ikke telles med, og det er nøyaktig det siden gjør.

På ett punkt er de uenige. En månedsfrist ender etter § 148 på dagen med samme tall i den siste måneden, og «har ikke maaneden dette tal, ender fristen paa den sidste dag i maaneden». Loven kapper. Kalkulatoren låner, og gir null måneder og 29 dager fra 31. januar til 1. mars der loven ville sagt at en månedsfrist løper ut 28. februar. Regner du på en rettslig frist, er det loven som gjelder.

Datoene kan stå i omvendt rekkefølge

Ligger sluttdatoen før startdatoen, regnes perioden ut likevel, og siden sier fra om at rekkefølgen var snudd. Et negativt dagtall ville ikke tilført noe her.