Regn om timelønn til månedslønn og årslønn

Regn timelønnen om til måneds- og årslønn. Og se det som de fleste lønnskalkulatorer hopper over: feriepengene kommer ikke i tillegg til lønnen — de erstatter den lønnen du ikke får mens du har ferie. Det som blir igjen når trekket er gjort, er ferielønnstillegget.

Dine tall

Ditt resultat

Månedslønn brutto—

Årslønn brutto—Tolv månedslønner.

Timer per måned—Ved 37,5 timer i uken: 162,5.

Timer per år—Ved 37,5 timer i uken: 1 950.

Feriepenger—Prosentsatsen av årslønnen, utbetalt året etter — vanligvis i juni.

Lønn som trekkes for ferien—Lønnen du ikke får mens du har fri. Feriepengene skal dekke denne.

Ferielønnstillegg—Det som faktisk blir igjen: feriepengene minus lønnen som trekkes.

Formel

Månedslønn = timelønn × timer per uke × 52 ÷ 12. Årslønn = månedslønn × 12. Feriepenger = årslønn × sats ÷ 100. Lønn under ferie = årslønn × feriedager ÷ 312. Ferielønnstillegg = feriepenger − lønn under ferie.

Hva beregningen forutsetter

At du får betalt for alle 52 ukene. Feriedagene er dekket av feriepengene, så feltet for ubetalte uker står på null — sett det opp bare ved reelt ulønnet fravær.
At beløpene er brutto. Skattetrekk og eventuell pensjonsinnbetaling er ikke trukket fra.
At feriepengegrunnlaget er lik årslønnen. I virkeligheten regnes feriepengene av det du fikk utbetalt året før, og feriepenger fra det året skal holdes utenfor grunnlaget — så tallet her er en modell av et stabilt år, ikke lønnsslippen din.
At lønnstrekket for ferien fordeles jevnt, med årslønn × feriedager ÷ 312. Det er statens egen framgangsmåte, men private arbeidsgivere trekker på litt forskjellige måter.
At overtidstillegg, skifttillegg, bonus og provisjon ikke er med. Bonus og provisjon inngår i feriepengegrunnlaget når de er resultat av personlig arbeidsinnsats, men de er ikke regnet med her.

Dette er en utregning, ikke lønnsrådgivning.

Feriepengene kommer ikke i tillegg til lønnen

Dette er det som overrasker flest, og Arbeidstilsynet skriver det rett ut: «Ferie er i utgangspunktet fritid uten lønn. Hensikten med feriepenger er at de skal erstatte manglende lønn mens arbeidstaker tar ferie. Feriepenger er altså ikke en ekstrabetaling fra arbeidsgiver som du får i tillegg til lønn den måneden du tar ferie.»

Nederland gjør det motsatte: der kommer feriepengene oppå tolv månedslønner. I Norge holdes lønnen tilbake for ferieukene, og feriepengene utbetales i stedet — som regel i juni.

Derfor står det tre tall nederst her og ikke bare ett. Feriepengene, lønnen som trekkes, og differansen mellom dem. Det siste tallet er det du faktisk sitter igjen med.

Regnestykket er statens eget

Framgangsmåten er ikke funnet på her. Statens personalhåndbok punkt 16.5.5 skriver den ut:

«12,0 prosent av feriepengegrunnlaget utgjør feriepengene i ferieåret. Hvis feriepengene utgjør mer enn lønn under fem ukers ferie, skal arbeidstakeren ha utbetalt differansen i juni. Feriepengene − lønn under ferie = ferielønnstillegget. Brutto årslønn × 5,0/52 = lønn under ferie.»

Feltet over spør om feriedager i virkedager, som er lovens egen enhet, og lønnen under ferie regnes som årslønn × dager ÷ 312 — 52 uker à seks virkedager. Setter du 30 virkedager, altså fem uker, blir det årslønn × 30/312, som er nøyaktig årslønn × 5/52. Utregningen faller sammen med statens egen.

Hva feriepengene er verdt i praksis

Ta 250 kroner i timen og 37,5 timers uke. Det gir 40 625 i måneden og 487 500 i året. Med lovens 10,2 % blir feriepengene 49 725 kroner — men lønnen som trekkes for 25 virkedagers ferie er 39 063, så ferielønnstillegget er 10 663.

Med tariffens fem uker og 12 % blir feriepengene 58 500 og trekket 46 875, altså et tillegg på 11 625.

Poenget: satsen ser ut som ti eller tolv prosent av lønnen, men det du faktisk får ekstra er rundt to prosent av årslønnen. Resten er lønn du ville fått uansett, bare utbetalt i juni i stedet for gjennom sommeren.

Loven sier 40 timer, tariffen sier 37,5

Arbeidsmiljøloven § 10-4 første ledd setter den alminnelige arbeidstiden til ni timer i døgnet og 40 timer i løpet av sju dager. For døgnkontinuerlig skiftarbeid er grensen 38 timer, og for helkontinuerlig skift og arbeid under jord 36.

Men 40 er et tak, ikke en norm. Statens personalhåndbok formulerer det slik: partene i hovedtariffavtalene har avtalt at den ukentlige arbeidstiden i staten skal være 37,5 timer, «i motsetning til arbeidsmiljølovens ramme på 40 timer». Det er den avtalte uken de aller fleste norske arbeidstakere har.

Forskjellen er ikke liten. Samme timelønn gir 6,25 % mer i månedslønn ved 40 timer enn ved 37,5. Derfor står det ikke noe fast tall i feltet — fyll inn det som står i din arbeidsavtale.

162,5 timer i måneden

Ved 37,5 timers uke er 37,5 × 52 ÷ 12 = 162,5 timer i måneden, og 37,5 × 52 = 1 950 timer i året. Disse to tallene går igjen på norske lønnsslipper og i norske kalkulatorer, og de er greie å ha i hodet.

Ved 40 timer er de tilsvarende tallene 173,33 og 2 080.

Tre satser, og bare to av dem står i loven

Ferieloven § 10 nr. 2 gir 10,2 % av feriepengegrunnlaget. Nr. 3 forhøyer satsen med 2,3 prosentpoeng for arbeidstakere over 60 år, altså 12,5 % — men bare for den delen av grunnlaget som ikke overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

12 % står derimot ikke i ferieloven. Den følger av tariffavtale med fem ferieuker, og Arbeidstilsynet er tydelig på skillet: «Den femte ferieuken og den forhøyede satsen er en del av lønnsoppgjøret mellom partene, og ikke en del av ferieloven.» For arbeidstakere over 60 år med fem uker er satsen 14,3 %.

Fordi satsen avhenger av avtalen din og ikke av loven alene, er den et felt du fyller ut selv.

Alt her er brutto

Feriepenger er skattbar inntekt som all annen lønn. At det vanligvis ikke trekkes skatt i juni betyr ikke at de er skattefrie — trekket er bare fordelt på de andre månedene i året.