Kalkulator for nedbetaling av kredittkort

Kredittkortgjeld er den dyreste gjelden folk flest har, og minimumsbetalingen er konstruert for å holde deg der lengst mulig. Regnestykket viser hvor stor forskjellen er mellom å betale minimum og å betale et fast beløp.

Dine tall

kr
%
kr

Sett til 0 for å bruke minste betaling i stedet.

%
kr

Ditt resultat

Måneder til nedbetalt—
—
Samlede renter—
Totalt betalt—
Minste betaling akkurat nå—
Renter første måned—
Formel
Hver innbetaling dekker først månedens rente, resten går til gjelden. Med minimumsbetaling synker terminbeløpet i takt med saldoen og forlenger nedbetalingen.

Minimumsbetalingen er en felle av design

Minimumsbeløpet er typisk tre prosent av saldoen eller et minstebeløp i kroner. Fordi det er en prosentandel, synker det etter hvert som gjelden synker — og nedbetalingen strekkes ut nesten i det uendelige.

På 50 000 kroner til 22 prosent nominell rente tar minimumsbetaling langt over ti år, og du betaler mer i renter enn du opprinnelig lånte. Det samme beløpet med et fast månedsbeløp på 2 000 kroner er nedbetalt på under tre år, med under en tredjedel av rentekostnaden.

Grepet er ett: velg et fast beløp og hold det uendret mens saldoen synker.

Rentefri periode gjelder bare hvis saldoen er null

Kredittkort gir typisk 45 dagers rentefri kreditt på varekjøp. Men i det du lar en saldo stå over forfall, faller den rentefrie perioden bort — på mange kort også for nye kjøp, som da begynner å løpe rente fra kjøpsdagen. Å ligge «litt» på etterskudd er derfor mye dyrere enn folk tror.

Kontantuttak har aldri rentefri periode. Renten løper fra uttaksdagen, og det kommer et uttaksgebyr i tillegg.

Gjeldsregisteret ser alt

Siden 2019 rapporteres all usikret gjeld — kredittkort, forbrukslån, brukte kredittrammer — til Gjeldsregisteret, og banker slår opp der ved enhver lånesøknad. En ubrukt kredittramme på 100 000 kroner reduserer i praksis hvor mye boliglån du får, selv om du aldri har brukt den.

Skal du søke boliglån, er det derfor to grep som virker: nedbetale kredittkortgjelden, og deretter si opp kortet eller senke rammen. Det siste glemmer nesten alle.

Refinansiering senker renten, ikke gjelden

Å samle kredittkortgjeld i et forbrukslån til 12 prosent i stedet for 22 er en reell besparelse. Men det virker bare hvis kortet ikke fylles opp igjen. Statistikken er nådeløs på dette punktet, og løsningen er den enkleste tenkelige: senk rammen på kortet til et beløp du kan gjøre opp i sin helhet hver måned.

Har du bolig med ledig sikkerhet, er økning av boliglånet enda billigere — men da nedbetaler du forbruksgjelden over 25 år, og totalkostnaden kan bli høyere selv med lavere rente. Sett en egen, kort nedbetalingsplan på det beløpet.

Snøball eller snøskred

Har du flere kort, gir snøskredmetoden — høyeste rente først — lavest totalkostnad. Snøballmetoden — minste saldo først — gir raskere synlige seire og fullføres oftere. Forskjellen i kroner er som regel liten; forskjellen i sannsynlighet for å fullføre er ikke det.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor tar minimumsbetaling så lang tid?

Fordi beløpet er en prosentandel av saldoen og synker i takt med den. Et fast månedsbeløp korter nedbetalingen ned til en brøkdel.

Mister jeg rentefri periode hvis jeg ikke betaler alt?

Ja. Lar du en saldo stå over forfall, faller den rentefrie perioden bort, på mange kort også for nye kjøp.

Påvirker en ubrukt kredittramme boliglånet mitt?

Ja. Rammen rapporteres til Gjeldsregisteret og teller som gjeld i bankens vurdering. Senk rammen eller si opp kortet før du søker.

Bør jeg refinansiere kredittkortgjeld?

Ja hvis renten blir vesentlig lavere og du samtidig senker kredittrammen. Uten det siste fylles kortet opp igjen.