Pensjonskalkulator
Norsk pensjon har tre kilder: folketrygden, tjenestepensjonen fra arbeidsgiver og det du sparer selv. De to første er ofte nok til rundt halvparten av lønnen din — og det er avstanden opp til det du faktisk vil leve av som må dekkes.
Dine tall
Ditt resultat
Formel
Tre pilarer, og en tredjedel som er din egen
Folketrygden er grunnpilaren. Du tjener opp pensjonsbeholdning med 18,1 prosent av inntekten hvert år, men bare av inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Alt du tjener over det, gir null opptjening i folketrygden.
Tjenestepensjonen fra arbeidsgiver kommer på toppen. Minstekravet er beskjedent, og forskjellen mellom en arbeidsgiver som gir minimum og en som gir maksimalt er stor over et arbeidsliv.
Egen sparing er resten. For folk med lønn godt over 7,1 G er den ikke et supplement, men helt nødvendig for å unngå et kraftig fall i levestandard.
Levealdersjusteringen forklarer hvorfor tallene synker
Pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall som avhenger av årskullet ditt og når du tar ut pensjonen. Fordi hvert nytt årskull forventes å leve lenger, må samme beholdning fordeles over flere år — og den årlige utbetalingen blir lavere.
Motgrepet systemet legger opp til er å stå lenger i jobb. Utsetter du uttaket, blir delingstallet lavere og den årlige pensjonen høyere, samtidig som du tjener opp mer. Effekten er kraftig: å vente fra 62 til 67 kan øke årlig pensjon med godt over 40 prosent.
Fleksibelt uttak fra 62 — hvis du har nok opptjening
Du kan begynne å ta ut alderspensjon fra 62 år, forutsatt at opptjeningen din er høy nok til at pensjonen fra 67 vil overstige minstenivået. Mange oppdager først i 60-årene at de ikke kvalifiserer.
Du kan også kombinere uttak med fullt arbeid uten avkorting. Det er en reell mulighet, men husk at pensjon du tar ut tidlig, tar du ut for resten av livet til lavere sats.
AFP i privat sektor har harde kvalifikasjonskrav
Avtalefestet pensjon i privat sektor er en livsvarig ytelse på toppen av folketrygden, og den er verdt mye. Men den er ikke noe du opparbeider deg fritt: du må være ansatt i en bedrift med AFP-avtale ved uttak, og du må ha vært det i 7 av de siste 9 årene før du fyller 62.
Det gjør et jobbskifte i 50-årene til en pensjonsbeslutning. Bytter du fra en AFP-bedrift til en uten avtale ved 55, mister du hele ytelsen. Sjekk om din arbeidsgiver er tilsluttet ordningen før du takker ja til noe annet.
Hvor mye trenger du?
Tommelfingerregelen om 70 prosent av sluttlønn er et utgangspunkt, ikke et svar. Er boliglånet nedbetalt, barna flyttet ut og pendlingen borte, kan behovet være lavere. Har du planer om mye reising de første ti årene, er det høyere i starten og lavere senere.
Regn heller nedenfra: hva koster livet du vil leve, minus det folketrygden og tjenestepensjonen gir. Differansen ganget med antall år er sparemålet.
Sjekk tallene dine på Norsk Pensjon
Norsk Pensjon samler opptjening fra folketrygden og de fleste private tjenestepensjonsordningene i én oversikt. De aller fleste har aldri sett på den, og mange får en overraskelse — i begge retninger. Det er den første konkrete handlingen som er verdt å gjøre før man regner på noe som helst.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye gir folketrygden?
Du tjener opp 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet hvert år. Inntekt over den grensen gir ingen opptjening i det hele tatt.
Lønner det seg å vente med å ta ut pensjon?
Ja, betydelig. Delingstallet blir lavere og du tjener opp mer. Å vente fra 62 til 67 kan øke årlig pensjon med over 40 prosent.
Hva er kravene for AFP i privat sektor?
Du må jobbe i en bedrift med AFP-avtale ved uttak og ha gjort det i 7 av de siste 9 årene før du fyller 62. Et jobbskifte i 50-årene kan koste deg hele ytelsen.
Hvor finner jeg min egen pensjonsopptjening?
På Norsk Pensjon, som samler folketrygden og de fleste private tjenestepensjonene. Det er første steg før man regner på sparebehov.